Dag 12

Gal 3,15-18 (Lydfil)

Innledning
Paulus fortsetter sin argumentasjon med utgangspunkt i Abrahamsløftet, og trekker nå en parallell i det daglige liv. Et testamente som lages av et menneske før det dør, er av en slik karakter at det ikke er mulig å forandre på. Hverken etterkommerne eller noen andre har makt til å fjerne eller legge til betingelser eller noe annet. Da burde det vært åpenbart at når en pakt laget av et menneske sitter så fast, da gjelder det samme for en pakt laget av Herren selv. Løftet ble gitt til Abraham fordi han handlet i tro. Det står fast slik det er, og loven som kom mange hundre år senere kan hverken fjerne noe eller legge til nye betingelser. Både Abrahamsløfet og Moseloven får sin oppfyllelse i en person, Jesus Kristus.

Tenk over dette
Paulus gjengir et veldig nøyaktig antall år fra Abrahamsløftet til Moseloven. Hva var det egentlig som skjedde i løpet av denne tiden som gjorde Loven nødvendig? I vers 18 skriver Paulus at dersom et menneske kunne bli rettferdig innfor Gud ved å lyde Loven ville det betydd at løftet var brutt. Hvorfor det?

Opplegget er hentet fra Fjellhaug bladet skrevet av Sakarias Ingolfsson