Nåde på veien

To av de mest populære bibelversene i Norge er kanskje Ef 2,8-9.
Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.
At vi en gang skal få komme til himmelen istedenfor fortapelsen når vi går fra dette livet inn i evigheten, hviler kun på det Jesus har gjort på korset. Tenk så stort!

Det kan kjennes så vanskelig å leve det kristne livet. Jeg har gjort utrolig mange ting jeg har visst var galt, og Bibelen sier det så tydelig også. Jeg har lest at en som kristen skal leve et nytt liv, og at synden ikke skal henge fast ved meg, men jeg har liksom ikke fått det til å «funke» særlig lenge. Så en kveld leste jeg to vers i brevet til Titus:
For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.
Tit 2,11-12

"Det er Guds nåde som oppdrar oss"

Jeg visste at jeg måtte «gå på den smale sti», som jeg forstod som å gjøre mer av det Gud likte, og mindre av det Han ikke likte. Men i dette verset leste jeg noe fantastisk: Det er Guds nåde som oppdrar oss. Det er ikke jeg som må slite, verken for å bli frelst eller for å leve som kristen. Gud GIR også den nye livsførselen som en gave! Det er Guds nåde som gjør at du og jeg kan bli bedre kjent med Ham, så vi leser i Bibelen og søker Ham i bønn, samtidig som at det vi ikke burde gjøre dør mer og mer bort fra livene våre. Fantastisk!

Av Andreas Ruud